desember 2019

Ingenting å vinne på å bruke cannabis for psyken (Dagens Medisin)

cannabisplante — Cannabidiol er et virkestoff fra cannabis-planten. Ill.foto: Colourbox.

En stor gjennomgang av forskning viser at det ikke finnes vitenskapelig belegg for at den kjemiske forbindelsen cannabidiol har en positiv effekt på mentale lidelser.

Det er australske forskere som står bak den ferske forskningsgjennomgangen som nå er publisert i The Lancet Psychiatry. Forskerne har gjennomgått studier av effekten av den kjemiske forbindelsen cannabidiol, som finnes i cannabis-preparater, på depresjon, angst-lidelser, ADHD, Tourettes sykdom, PTSD og psykose.

Forskerne bruker betegnelsen «medisinske cannabinoider» som en samlebetegnelse for medisinsk cannabis, farmasøytiske cannabinoider, THC og cannabidiol (CBD). Tidsskriftet oppgir at studien er den mest omfattende analysen av medisinske cannabionoider som har blitt gjennomført. Forskerne har gjennomgått 83 studier med 3.000 personer.

– Dette er en bunnsolid studie, hvor forskerne har brukt gode kriterier til å velge studier og gjort en grundig gjennomgang, sier Jørgen G. Bramness, spesialist i psykiatri og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Les mer: Ny samlestudie: – Ingenting å vinne på å bruke cannabis for psyken (Dagens Medisin)

9. desember 2019 0

Fleire jenter diagnostiserte med angstlidingar – andelen som får medisinar er stabil (FHI)

engstelig jente som holder rundt pute — Mange ungdomar med angstproblem søker aldri hjelp. Ill.foto: Colourbox.

Talet på barn og unge som fekk ein angstdiagnose for første gang, auka frå 2010 til 2015, spesielt blant jenter. Andelen som vart behandla med medisinar var stabilt låg på om lag 1 av 6. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.

Angstlidingar er den vanlegaste gruppa psykiske lidingar blant barn og unge. Dei vanlegaste enkeltdiagnosane er spesifikke fobiar, sosial fobi og separasjonsangst. Tvangslidingar (OCD) og posttraumatisk stressliding (PTSD) blir også ofte rekna som angstlidingar, og liknar på andre angstlidingar både i symptom og behandling. Dagens kliniske retningslinjer tilrår hovudsakleg kognitiv åtferdsterapi som førsteval for behandling av angstlidingar, OCD og PTSD hos barn og unge. Medikamentell behandling skal tilbydast berre i dei tilfella der pasienten har så stor grad av funksjonssvikt at det hindrar deltaking i psykoterapi eller der psykoterapi ikkje har gitt resultat.

I 2010 fekk 2 av 1000 jenter i alderen 3-17 år ein angstdiagnose for første gang. I 2015 hadde andelen auka til 4 av 1000. I same periode auka andelen blant gutar frå 1,5 av 1000 til 2 av 1000 (figur 1).

Helga Ask er seniorforskar ved Folkehelseinstituttet. Ho fortel at auken i talet på diagnosar er størst blant ungdom. – Auken i angstdiagnosar blant jenter i ungdomsalderen kan ha fleire forklaringar, seier ho. – Vi veit at mange ungdommar med angstproblem aldri søker hjelp. Auken i diagnosar kan vere ei følgje av auka kunnskap om psykisk helse, eller lågare terskel for å oppsøke lege. Ei anna forklaring kan vere at fleire får angst. Endringa kan også spegle endringar i diagnostiseringspraksisen til legar og psykologer, fortel forskaren. I perioden 2010 til 2015 fekk totalt 19 154 barn og ungdommar (61 prosent jenter) førstegangs angstdiagnose i primærhelsetenesta, som regel hos fastlegen. I same periode fekk 17 115 barn og ungdommar (61 prosent jenter) førstegangs angstdiagnose i spesialisthelsetenesta. Studien som viser dette vart nyleg publisert i det vitskaplege tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry. Målsettinga med studien var å undersøke tidstrendar i angstdiagnosar, lidingar som førekjem samtidig med angst, og medisinering av angstlidingar blant barn og unge i Noreg.

Les meir: Fleire jenter blir diagnostiserte med angstlidingar – andelen som blir behandla med medisinar er stabil (FHI)

9. desember 2019 0

44 prosent av personer med demens har ikke fått noen diagnose (Helsedirektoratet)

eldre kvinne trøster eldre mann — Mange vet ikke hva som er galt. Ill.foto: Colourbox.

Norske registerdata viser at det er 45 000 personer som er registrert med en demensdiagnose, mens beregninger fra Alzheimer Europe estimerer at det er minst 80 000 personer med demens i Norge.

Dette innebærer at minst 44% av personer i Norge med demenssykdom ikke har fått den demensdiagnosen som åpner opp de tilrettelagte tilbudene de har krav på. Nye tall for forekomsten av demens i Norge kommer i 2020 og forventningen er at antallet personer med demens er høyere enn de 80 000 i dagens forsiktige anslag.

Det er med andre ord et stort behov for en felles innsats i arbeidet med diagnostisering, noe som krever et tettere samarbeid mellom fastlegene og kommunene. I femte utgave av Helseaktuelt har derfor prosjektleder for Demensplan 2020, Berit Kvalvaag Grønnestad, skrevet om hvorfor kommunene er sentrale for å hjelpe 35 000 som ikke vet at de har demens (5 min lesetid). Vi har intervjuet en spesialsykepleier og en pårørende i Skien som deler positive erfaringer ved bruk av lokaliseringsteknologi (5 min lesetid) for personer med demens, og Bjørn Guldvog har skrevet råd til fastlegene: Mistenker du at pasienten din har demens? Det er hjelp å få i kommunen (3 min lesetid).

P.S. Internet Explorer er ikke lenger Microsofts anbefalte nettleser. Vi anbefaler derfor at du bruker andre nettlesere, som f.eks. Chrome, Edge eller Safari når du leser Helseaktuelt.

Les mer: Helseaktuelt nr 5: 44 % av personer med demens har ikke fått noen diagnose ( Helsedirektoratet)

9. desember 2019 0

Slutt på anbefaling om bruk av GAF (ROP)

skjemautfylling lege med pasient — Skjema-utfylling. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet vil ikke lenger anbefale bruk av verktøyet GAF (Global Assessment of Functioing) til kartlegging av funksjonsnivå. Verktøyet har for lav treffsikkerhet.

Av Tore Willy Lie

Helsedirektoratet har gjort en vurdering av verktøyet GAF og skriver følgende: «GAF står for global funksjonsskåring og kartlegger psykisk symptombelastning og sosial og yrkesmessig fungering for pasienter i psykisk helsevern. Helsedirektoratet har pålagt helsetjenestene å kartlegge GAF ved oppstart av behandling og ved avslutning av behandling. Intensjonen har vært å følge med på og kartlegge hvordan pasientens symptomer og funksjonsnivå endrer seg som følge av behandlingen. Det har imidlertid vist seg at de psykometriske egenskapene til GAF er for dårlige. GAF er dessuten et for lite treffsikkert mål til at det forsvarer den tidsbruken det krever i tjenestene.

Forskningsresultater på grunnlag av GAF-målinger vil av samme grunn også kunne bli usikre. Helsedirektoratet ble for en tid siden gjort oppmerksom på at det kunne være knyttet opphavsrettslige spørsmål til vurderingsverktøyet. Dersom de psykometriske egenskaper hadde vært bedre, og dersom verktøyet kunne benyttes til å dokumentere effekten av den behandlingen pasienten har fått, ville verktøyet fortsatt kunne anbefales benyttet, og, i så fall, ville det vært behov for å avklare opphavsrettighetene til verktøyet.

Helsedirektoratet har imidlertid, etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper med vurderingsverktøyet, kommet til at Helsedirektoratet ikke lenger vil anbefale GAF som måleinstrument i psykisk helsevern.» På bakgrunn av denne vurderingen er Norsk Pasientregister orientert om at registrering av GAF ikke vil være del av meldingen til NPR fra og med 01.01.2020.

Les mer: Slutt på anbefaling om bruk av GAF (ROP)

9. desember 2019 0

Kunnskapsressurser for deg som arbeider med folk med personlighetsforstyrrelser

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk — På Helsebiblioteket.no finner du omfattende stoff om de fleste emner innen psykisk helsefeltet. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på personlighetsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. Sidene er laget for deg som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Hvis du selv vil søke etter internasjonale retningslinjer, er G-I-N Guidelines International Network et godt utgangspunkt.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk, og begge har gode artikler om personlighetsforstyrrelser. Psykiatrisk legevakthåndbok har et eget kapittel om ustabil personlighetsforstyrrelse.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Cochrane Library er frikjøpt for alle i Norge (med norsk IP-adresse) av Helsebiblioteket.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Det finnes noen få spesialtidsskrifter om personlighetsforstyrrelser. Oversikten over tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser har mindre enn ti titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebiblioteket.no

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert på PsykNytt 29.10.2018.

2. desember 2019 0

Hva er Demens 2020?

eldre par som bader i basseng — I svømmebassenget kan vi glemme sykdommen. Ill.foto: Colourbox.

Demens 2020 er Regjeringens tredje demensplan. Det viktigste målet i denne planen er å skape et samfunn der mennesker med demens kan være deltakere i eget liv.

Når man er i svømmehallen, på kino, mater endene eller deltar i andre aktiviteter, kan man glemme at man har demens. Dagaktivitetstilbud og undervisning av pårørende slik at de bedre kan støtte pasienten er derfor viktige deler av planen. Det er mye man kan være med på selv om hodet ikke er helt som det var.

Demens 2020 skal forbedre det kommunale helsetilbudet til personer med demens og deres familier. Forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter at diagnosen er sentrale punkter i planen.

Forebygging

Sunt levesett og sunt kosthold kan redusere risikoen for demens. Kunnskap om demens skal bedres. Regjeringen vil legge til rette for at eldre skal få forebyggende hjemmebesøk, og man vil arbeide aktivt for å unngå fallulykker blant eldre.

Diagnostisering

Det er sannsynlig at mange som har utviklet demens, ikke har fått en diagnose ennå. Det forhindrer at tiltak kan settes i verk for å hjelpe pasienten og familien. Den enkelte skal sikres utredning dersom det er mistanke om demens.

Oppfølging

Pasienten skal få tilbud om en fast koordinator og individuell plan. Det vil bli prøvet ut tjenester til hjemmeboende som har langt framskreden demens. Personer med demens skal møtes med respekt. Helse- og omsorgs tjenesteloven skal endres slik at den fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens.

Enkelte av tiltakene, som for eksempel utarbeidelse av Nasjonal faglig retningslinje om demens, er allerede gjennomført.

For deg som vil ha en kort oversikt, finnes det en kortversjon av Demensplan 2020 hos Regjeringen.no.

Les mer: Demensplan 2020 (Regjeringen.no)

2. desember 2019 0

Kognitiv rehabilitering ved alkoholavhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Trist mann som ser på vinflaske — Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer. Ill.foto: Colourbox

Alkoholavhengige kan ha kognitive vansker som hindrer dem i å få utbytte av ordinær behandling. Kognitiv rehabilitering kan bedre kognitiv fungering, og dermed bidra til at pasienten får mer ut av behandlingen.

Av Ragnhild Bø

Personer med alkoholavhengighet har milde til moderate kognitive vansker sammenlignet med friske personer (se Stavro, Pelletier, & Potvin, 2013 for en metaanalyse). De kognitive vanskene er vidtrekkende, selv om det er varierende grad av utfall avhengig av hvilke kognitive funksjoner man undersøker, og hvor lenge man har avstått fra alkohol (Stavro et al., 2013).

På gruppenivå er oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning de funksjonene som er sterkest affisert. Disse kan refereres til som reflekterende prosesser (Noël, Brevers, & Bechara, 2013). I tillegg til generelle kognitive vansker har alkoholavhengige lidelsesspesifikke kognitive vansker. Disse inkluderer blant annet skjevheter i oppmerksomhet mot alkohol og tilnærmingsatferd mot alkohol (Stacy & Wiers, 2010; Townshend & Duka, 2001).

Disse automatiske, motivasjonelle og atferdsmessige prosessesene er referert til som automatiske affektive prosesser (Noël et al., 2013). Innenfor pasientpopulasjonen er det også betydelige individuelle forskjeller i kognitive vansker (Bates, Buckman, & Nguyen, 2013). Mens enkelte raskt er remittert ved avhold, er det noen som har varige vansker. Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer (f.eks. Squeglia et al., 2016) og/eller være forårsaket av alkoholens nevrotoksiske egenskaper (Crews, 2008).

Les mer: Kognitiv rehabilitering ved alkoholavhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

2. desember 2019 0

Blandingsmisbruk – forekomst og registrering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

forskjellige typer narkotika, sprøyte, pulver, tabletter — Forskerne fant at blandingsmisbruk er underrapportert. Ill.foto: Colourbox.

Kombinasjon av narkotiske stoffer er hovedårsak til dødelig overdose, og blandingsmisbruk er assosiert med større behandlingsbehov. Denne studien ser på registrering og prevalens av avhengighet til flere stoffer.

Av Espen Walderhaug, Karl Johan Seim-Wikse, Asle Enger, Oleg Milin

Materiale og metode

Rusdiagnoser på 147 døgnpasienter ved Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung, Oslo universitetssykehus, ble registrert og revurdert med fokus på ICD-10-diagnosen F19 (kaotisk inntak av flere rusmidler). Deretter ble diagnostikk utført i henhold til ICD-11.

Resultater

116 av 147 (79 %) hadde avhengighet til to eller flere rusmidler. Kun 22 av 147 (15 %) var diagnostisert med F19, men dette tallet økte til 52 av 147 (35 %) etter revurdering. Ved å bruke ICD-11 fant vi en prevalens av diagnosen 6C4F (avhengighet til flere forskjellige stoffer) på 79 %.

Fortolkning

Vi fant en underrapportering av ICD-10-diagnosen F19. Det er viktig å sette diagnosen F19, fordi blandingsmisbruk er underrapportert samtidig som det predikerer overdose, prognose og behandlingsbehov.

Les mer: Blandingsmisbruk – forekomst og registrering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

2. desember 2019 0

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

Ingenting å vinne på å bruke cannabis for psyken (Dagens Medisin)

Lik dette:

Fleire jenter diagnostiserte med angstlidingar – andelen som får medisinar er stabil (FHI)

Lik dette:

44 prosent av personer med demens har ikke fått noen diagnose (Helsedirektoratet)

Lik dette:

Slutt på anbefaling om bruk av GAF (ROP)

Lik dette: