Studien besto av 483 deltakere. 148 hadde schizofreni, 123 hadde bipolar lidelse og 212 var friske kontroller.
– Studien viste at pasienter som hadde vært utsatt for barndomstraumer, hadde høyere lavgradig CRP enn de som ikke hadde vært utsatt for dette, sier førsteforfatter Monica Aas.
Antall episoder påvirket CRP
CRP-verdier (c-reaktivt protein) over 20 mg/L ble ekskludert for å unngå at en akutt infeksjon skulle påvirke analysene.
– Jo flere traumeopplevelser pasientene hadde vært utsatt for, jo høyere var CRP. Her så vi en klar sammenheng, sier Aas.
Barndomstraumer ble definert som å ha blitt utsatt for seksuelt misbruk, fysisk vold eller psykisk vold. Dette er den største studien som har sett på CRP ved bipolar lidelse og schizofreni.
Mindfulness blir brukt i fleire helseforetak, i utdanning og i kriminalomsorg. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Kurs i stressmeistring ved hjelp av mindfulness gjev betre psykisk helse. Det viser ein ny rapport frå Campbell-samarbeidet.
– Dette er ei systematisk oversikt som viser at kurset Mindfulness Based Stress Reduction, samanlikna med ei ventelistegruppe, har ein middels sterk effekt på psykisk helse. Effekten held seg så lenge studien varar. Oversikta viser òg tydeleg effekt på livskvalitet og mål for personleg utvikling, seier lege og PhD Michael de Vibe som har skrive rapporten.
Rapporten inneheld ein metaanalyse av effekten på helse og livskvalitet av å trene mindfulness. Oversikta tek for seg 101 randomiserte kontrollerte studiar (med 8 100 deltakarar) av det mest kjende kursprogrammet i mindfulness (Mindfulness Based Stress Reduction, MBSR).
Studiane er gjennomført i USA, Europa inkludert Noreg og Sverige, Asia og Australia, og målgruppene har vore både pasientar med psykiske eller fysiske sjukdomar, og grupper i normalbefolkninga, som lærarar, helsepersonell, studentar og andre.
Betydeleg betre effekt på psykisk helse
Mange helseføretak i Noreg tilbyr i dag kurs i MBSR, og metoden vert brukt innan arbeid med pårørande, innan utdanning og i kriminalomsorga. I tillegg er ei instruktørutdanning på 18 månader etablert ved NTNU-Gjøvik.
Den nye systematiske oversikta er ei oppdatering av ei Campbell-oversikt frå 2012.
– Det nye no er at oversikta inneheld 37 studiar som samanliknar MBSR med andre aktive psykososiale intervensjonar. MBSR viste ein signifikant betre effekt på psykisk helse, og like god effekt på livskvalitet, seier de Vibe.
Ein god del av dei inkluderte studiane har metodiske svakheiter, men dei nyare studiane, spesielt dei med aktive kontrollgrupper, viser høgare kvalitet.
Finn høve for vekst og meining
Mindfulness fremjar helse og velvære ved å endre måten vi møter stress og utfordringar på. Ved å skape eit mellomrom mellom seg sjølv og stresset, såkalla kognitiv desentrering, blir det lettare å få auge på nye måtar å meistra stresset på.
– Slik finn vi høve for vekst og meining i det som skjer oss. Dette styrkjer dei tre eigenskapane som vi i dag veit er sentrale for å fremja helse, nemleg forståing, handtering og meining. Ut frå det vi veit i dag, kan kursa trygt tilrådast som eit helsefremjande tilbod for både pasientar, pårørande og normalbefolkninga, avsluttar Michael de Vibe.
Bruksmønsteret er viktig når retten til å kjøre bil skal vurderes. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Etter jevnlig bruk av mye cannabis kan man gjenfinne den psykoaktive substansen THC i blodet i mange dager. Dette kan ha konsekvenser for cannabisbruk og bilkjøring, enten cannabis brukes medisinsk eller i rushensikt.
Av Jørg Mørland, Jørgen G. Bramness
Rusmidler kan påvirke psykomotoriske ferdigheter så lenge de finnes i kroppen. Ny innsikt i farmakokinetikken til den viktigste psykoaktive substansen i cannabis, Δ9-tetrahydrocannabinol (THC), har endret vårt syn på hvor lenge cannabis kan ha en virkning. Dette kan ha betydning blant annet ved behandling av cannabisavhengighet og ved medisinsk bruk av cannabis. Hva slags råd skal leger gi pasienter om hvor lenge virkningene henger i? I forhold til å kjøre bil er spørsmålet relevant med tanke på edruelighetsbestemmelsen i vegtrafikkloven (§ 34) knyttet til førerkort og helsekravene i førerkortforskriften (§§ 35 og 36).
Den viktigste substansen med hensyn til psykoaktiv påvirkning i cannabis er THC. De kognitive virkningene av cannabis som oppstår kort tid etter inntak, er større jo høyere THC-konsentrasjonen i blodet er. Dette taler for at THC-konsentrasjonen i blodet reflekterer konsentrasjonen i hjernen, i alle fall i den akutte fasen, selv om man i noen studier antyder at THC-nivået kan være høyere og påvises lenger i hjernen enn i blodet.
Ingeborg Senneset er journalist i Aftenposten og har utgitt en bok som består av egne dagboksnotater og blogginnlegg fra en treårsperiode da hun var alvorlig rammet av anoreksi og tvangslidelse.
Anmeldt av Øyvind Rø
Hovedvekten er på dagboksopptegnelser fra tre sykehusinnleggelser. De to første innleggelsene varte noen måneder, mens den siste innleggelsen hadde en varighet på tre år. Hun «skriver for å gi behandlere, pårørende, berørte og synsere et verktøy» og hun understreker at hun opplevde sin spiseforstyrrelse som løsningen på ulike personlige vansker. Atferden ga henne mening på tross av all dens destruktivitet. 28 bilder viser en svært avmagret forfatter i ulike situasjoner og boken avsluttes med at hun som normalvektig spør «Var dette alt?».
Helsebibliotekets oppslagsverk gir råd for hvordan hjelpe eldre til bedre psykisk helse. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Bruk Helsebibliotekets ressurser og bli bedre til å hjelpe eldre mennesker.
Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.
BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.
Eldre mennesker står ofte på mange medisiner, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler er derfor viktige. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.
I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.
Konklusjonen om behandling av sosial angst er endret i den nye systematiske oversikten. Ill.foto: Colourbox.
En ny systematisk oversikt vurderer effekten av legemidler i behandlingen av sosial angst hos voksne, og identifiserer faktorer som kan forutsi respons på behandling.
Utvalget ble begrenset til randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer), der legemidler ble sammenliknet med placebo. Ialt 66 studier, med i alt 11597 deltakere, slapp gjennom nåløyet. Evidensen ble vurdert til å være av svært lav til moderat kvalitet.
For endepunktet effekt av behandlingen fant forskerne effekt for SSRIer (selektive serotonin reopptaksinhibitorer) og MAOer (monoaminoksidase-inhibitorer). Disse studiene var av svært lav kvalitet. Også for RIMA-er (reversible inhibitorer av monoaminoksidase) og benzodiazepiner fant forskerne effekt, men også disse studiene var av lav kvalitet.
SSRIer var de eneste legemidlene som ble vist å redusere tilbakefall (middels kvalitet på studiene).
SSRIer gav mer bivirkninger enn placebo, men antallet pasienter som falt ut, var generelt lavt i studiene.
Hjelperne må ta utgangspunkt i pasientens ønsker og preferanser. Ill.foto: UgurDemir, iStockphoto
Helsedirektoratet har utviklet en veileder for oppfølging av pasienter og brukere med store og sammensatte behov for helse- og omsorgstjenester.
- De som yter tjenester til pasienter og brukere med store og sammensatte behov må ta utgangspunkt i hva den det gjelder opplever som viktig i sitt liv, og legge vekt på funksjon fremfor diagnose, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.
Stadig flere pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester har flere sykdommer samtidig, nedsatt funksjon knyttet til flere livs- og funksjonsområder, og har et omfattende behov for bistand. Den nye veilederen skal bidra til at disse gruppene får strukturert og tverrfaglig oppfølging som ivaretar det helhetlige behovet uavhengig av hvilken diagnose og hvilket funksjonsnivå de har.
For at tilbudet skal bli best mulig er det viktig å identifisere behovet tidlig. Pasienter og brukere skal alltid involveres i utformingen av tilbudet. Ledelse, kompetanse, tverrfaglig arbeid i team og koordinering av tjenestene er sentrale temaer i veilederen.
Veilederen er ett av tiltakene i oppfølgingen av stortingsmeldingen om primærhelsetjenestene, «Fremtidens primærhelsetjeneste». Oppdraget ble gitt til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2016.
Veilederen retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. Hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten kan ta veilederen i bruk, og den kan også være til nytte for andre sektorer.
Psykoedukasjonen i studien var blant annet ment å skulle øke bevisstheten om egen atferd. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto
Deltakerne i en ny, dansk studie oppga at et kortvarig tiltak med psykoedukasjon hjalp dem å håndtere rusen bedre.
Av Sissel Drag
Danske forskere har undersøkt om et kortvarig psykoedukativt program kunne endre ROP-pasienters opplevelse av å få hjelp for antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD).
175 personer deltok i studien, hvorav flesteparten var menn (156 menn og 29 kvinner). Gjennomsnittsalderen var 32 år. 38 prosent av deltakerne fikk legemiddelassistert behandling da studien startet.
Alle deltakerne fikk vanlig behandling for ROP-lidelser. Det omfattet blant annet tilbud om legemiddelassistert behandling, psykososial støtte i form av terapi og rådgivning, og henvisning til innleggelse ved rehabiliteringssentre der det var nødvendig.
Deltakerne ble randomisert til enten vanlig behandling eller vanlig behandling og psykoedukasjon (rådgivning av impulsiv livsstil, på engelsk Impulsive Lifestyle Counselling, ILC).
ILC-tiltaket besto av seks enkelttimer med psykoedukasjon. Hovedformålene med ILC er å oppmuntre pasienten til økt bevissthet om egen atferd, å ta ansvar for atferdsproblemer og motivere til å endre livsstil. Programmet fokuserer på opplæring og samarbeid, og er ment å hjelpe pasienten til å delta mer aktivt i videre behandling.
Deltakerne ble kontaktet ved oppfølging ved 3, 9 og 15 måneder. Ved oppfølgingssamtalen ved 15 måneder, ble 61 prosent av det opprinnelige antallet deltakere intervjuet.
