Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

17. juni 2013

Forklaringer på individuelle forskjeller i tilknytningsmønstre hos barn og voksne (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

istock_000003352610xsmall
TVILLINGSTUDIER: Arvelighetsfaktoren ved tilknytning er blitt utforsket i tvillingstudier. Ill.foto: hartcreations, iStockphoto

Er det mulig å skille tilknytningsatferd fra temperament og personlighet? Ikke hvis tilknytning måles med spørreskjemametoden i stedet for med intervju eller observasjon. Når de ulike målene overlapper hverandre, avsløres en tydeligere tendens til at tilknytning er påvirket av arv.

Tilknytning er ikke et entydig begrep. Det er heller ikke entydig hvilke faktorer som er med på å skape individuelle forskjeller i tilknytningsmønstre. Hypotesen om den sensitive mor har fått mye oppmerksomhet.Den understreker at sensitiv omsorg i spedbarnstiden er avgjørende for kvaliteten på senere sosial atferd. Men også bidrag fra genetikken kan øke forståelsen av hva som fører til utvikling av en trygg eller utrygg tilknytning. I denne artikkelen presenterer jeg noen av de mest fremtredende forklaringsmodellene. Tilknytningsatferd kan forveksles med temperament hos barn,og med personlighet hos voksne. At disse egenskapene langt på vei skyldes genetisk variasjon, viser forskning innenfor atferdsgentikk og molekulærgenetikk. Om genetikken ikke har direkte betydning, så har den stor betydning i samspill med miljømessige erfaringer. Arvens betydning ser ut til å øke dersom spørreskjemametoden benyttes istedenfor mer kvalitative vurderinger av observasjonsdata eller intervju.

Når vi snakker om tilknytning, refererer vi vanligvis til hvor nær vi står andre mennesker, hvor nært vi er knyttet til en spesiell venn, til en i familien, til en utvalgt kollega eller til en kjæreste. Den kliniske psykologen sier gjerne at for pasienten er det et mål å bedre sin tilknytning til relevante andre personer. Som med en rekke andre begreper har ordet en litt annen psykologteoretisk betydning. Innenfor faget har «tilknytning» en spesifikk teoretisk betydning og henviser til det nære avhengighetsbåndet som knyttes til en omsorgsperson fra spedbarnsalderen av. Det klare teoretiske budskapet er at de tidlige tilknytningserfaringene er modeller for senere sosiale relasjoner.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Kultur som betingelse i suicidologien

sui
Ermina Colucci & David Lester (red.) med Heidi Hjelmeland & B.C. Ben Park: Suicide and culture.
Understanding the context

Av Kim Larsen

Redaktørene av boken Suicide and culture. Understanding the context viser til at kultur er et neglisjert tema i suicidologien i en tid hvor biologiske modeller er blitt så utbredt. De ønsker med boken å fremme viktigheten av i økende grad å studere kulturelle faktorer i suicidologien.

Kultur er essensielt i alt mennesket foretar seg. Som sosialantropologen Clifford Geertz slår fast i et mye brukt sitat: ”There is no such thing as a human nature independent of culture …We are … incomplete or unfinished animals who complete or finish ourselves through culture.” (1973, s 49). Mennesket står i det samme forholdet til kultur som fisken gjør til vannet. Å oppdage vannets eksistens ville for fisken være en umulig kognitiv oppgave; vannet er selvsagt og tatt for gitt, det er umulig for fisken å tenke seg kategorien ”ikke-vann”. Det samme prinsippet gjelder for mennesket og kulturen.

Vi er ”neddykket” i kulturen, den omslutter oss og blir tatt for gitt på en måte som gjør det vanskelig å oppnå en analytisk distanse og et metaperspektiv som bevirker at vi kan gripe dens betydning. Siden kulturelle faktorer er helt essensielle samtidig som de er vanskelig å erkjenne, risikerer man at suicidologien ”går over bekken etter vann” og fokuserer på mindre viktige, men mer synlige faktorer, mens man neglisjerer nærere og viktigere faktorer som kultur.

Mennesket kan ikke leve uten mening og er avhengig av å skape fenomenologisk og subjektiv mening til sitt liv og til verden
rundt seg. Den sosiokulturelle kontekst vi vokser opp i er en essensiell premissleverandør til hvordan vi oppfatter verden,
noe som igjen ligger til grunn for våre handlinger. Som redaktørene skriver: ”… People are not born isolated from their
cultural context, and they do not die nor chose to die in a cultural vacuum.” (s. 268). Eksempler på betydningen av kultur i det suicidologiske fagfeltet er det ikke vanskelig å finne. Selvmordsratene i et land og forskjellen i selvmordsrater mellom forskjellige land er overraskende stabile, selv over lang tid.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑