Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

oktober 2012

Støttemateriell: Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen – forslag til læringsaktiviteter (Helsedirektoratet.no)

​

I Norge har gjennomsnittlig debutalder for alkohol gjennom mange år holdt seg stabil i underkant av 15 år. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Dette støttemateriellet er ett av tiltakene i Helse- og omsorgsdepartementets opptrappingsplan for rusfeltet; å videreutvikle det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolen.

Hensikten med støttemateriellet er å spre kunnskap om hvordan skolen kan bidra til det rusmiddelforebyggende arbeidet og være en støtte i undervisningen om rusmidler. Målgruppen er først og fremst skoleeiere, rektorer, lærere og skolehelsetjenesten.

Grunnleggende for alt helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen er Utdanningsdirektoratets satsing Bedre læringsmiljø. Med ”læringsmiljø” menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

Bakgrunn

I følge Sirus sin forskningsrapport 5/2010  «Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer», kapittel 3 «Informasjons- og holdningstiltak», er det høyst usikkert hvilke virkninger såkalte rusforebyggende skoleprogrammer har på ungdoms bruk av alkohol og andre rusmidler. Programmer som søker å fremme elevenes psykososiale ferdigheter (såkalt «life skills training») og fordrer aktiv deltakelse fra elevene, skiller seg positivt ut. Å øke elevenes kunnskap om rusmidler kan i følge forskning bidra til å påvirke de unges holdninger i gunstig retning. Derfor er dette materiellet først og fremst en støtte til undervisningen om rusmidler og tilpasset relevante kompetansemål i de ulike læreplanene.
Skolens bidrag til en positiv russetid beskrives i et eget kapittel, da dette er en risikosituasjon med tanke på overdreven bruk av rusmidler. Det pekes dessuten på andre sentrale elementer i lokalt rusforebyggende arbeid – som lokale forebyggingsplaner, samarbeid med foresatte og foreldremøter på skolen. Disse elementene kan ses i sammenheng med lokalt folkehelsearbeid og implementering av Folkehelseloven, som regulerer kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og ansvar i å fremme befolkningens helse og trivsel.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Fra suicidalitet til et godt liv (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ann Heberlein: Et godt liv

Av P Vaglum

Selvbiografiske tekster av forfattere som har alvorlige psykiske lidelser, er en egen sjanger, men vanskelig å omtale. Som denne forfatteren sier det: «Hva man enn skriver eller mener, så blir det feil. Man kan ikke anmelde livet til noen.» Nei. Men jeg kan jo vurdere i hvilken grad denne skildringen av et liv med selvmordstanker, med psykotiske episoder, depresjoner og mani gjør inntrykk som kan påvirke meg i mitt forhold til psykiatriske pasienter og mitt eget liv.

Ann Heberlein (f. 1970) har doktorgrad i teologi med etikk som spesialfelt, og hun vakte stor oppmerksomhet med sin første bok: Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve (2009), hvor hensikten var å gi sin begrunnelse for å ta sitt liv og dermed unngå andres fortolkninger. Siden kom en fagbok om ondskap og en om ansvar. Nå har hun igjen skrevet en selvbiografisk bok om årene etter at hun skrev sin første bok. Denne gangen er målet å komme frem til et liv som kan leves.

I boken følger vi hennes tanker og refleksjoner – fra hennes psykiater oppfordrer henne til å skrive en bok om det å bli frisk til tiden etter den første boklanseringen, hvor forleggeren og alle tilhørerne ville at hun skulle vises frem som syk, som et misfoster. Vi følger henne videre i en krise hvor hun er nær ved å begå selvmord, og vi følger henne i den vanskelige rollen som psykiatrisk pasient og i forholdet til medpasienter og terapeuter. Men først og fremst følger vi henne i refleksjonene rundt spørsmålet om hva som er det gode, eventuelt friske liv.

Dette velskrevne stoffet er bygd opp som relativt korte essayliknende tekster som alle starter med definisjonen av et begrep fra et nasjonalt oppslagsverk, for eksempel: død, guds rike, autentisk, vrangforestilling, barn, angst, konsum, monogami, utnytting, vennskap, sorg, slekt, altruisme, engler, kjærlighet, politikk. Hun husker godt da hun ble frisk, «fordi medisinene endelig begynte å fungere fullt ut». Hun ble frisk «siden ingen hadde noe å tjene på at jeg var syk. Jeg ble frisk fordi det var tillatt».

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Dansk bok om overdreven bruk av benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lis Kunckel, Annette Stauning Flicker & Birgit Signora Toft:
Benzodiazepiner
Afhængighet på recept
Symptomer, behandling og information

Av J G Bramness

I denne lettleste danske boken om benzodiazepiner henvender forfatterne seg til forskrivere og brukere av disse medikamentene. Den omhandler i første rekke dem som har fått problemer med overdreven bruk av søvn- og angstmidler og dem som synes, eller burde synes, at deres bruk av medikamentene er unødvendig og overdreven.

Gjennom en rekke godt formulerte pasienthistorier får vi innblikk i hvordan benzodiazepiner for noen pasienter fører til en alvorlig avhengighet. Forfatterne beskriver godt hvordan dette problemet oppleves, arter seg, kan identifiseres og behandles. De gir gode nedtrappingsregimer og råd for alternativ behandling for problemene som initialt ga opphav til forskrivningen.

Videre er det støttende kapitler for dem som opplever forlengede abstinenssymptomer (kan opptre månedsvis etter behandlingsavslutning), og til pårørende. På denne måten likner boken andre engelskspråklige bøker på området, som også er anmeldt i Tidsskriftet. Boken skiller seg heller ikke fra disse i sin lett ideologiske tilnærming til problemet.

Det er ikke lett for forfatterne å se positive sider ved disse medikamentene som har skapt så mange problemer. Slik er det kanskje når man har sett skyggesiden av bruken, og man bør derfor heller ikke være for hard mot et slikt standpunkt. Men det er ikke grunnlag for å hevde at alle de 400 000 som har fått disse medikamentene hvert år i Danmark (eller i Norge for den saks skyld), har fått et problem på linje med dem som omtales. Man kan heller ikke si at all bruk av benzodiazepiner og benzodiazepinliknende medikamenter er feilbruk. Det er grunn til å stille de spørsmålene som forfatterne gjør, men svaret er kanskje noe mer nyansert enn det som kommer frem. Men skal man endre en vane eller en avhengighet, er kanskje ikke tiden inne for å være så balansert.

Boken har en del nyttige nettadresser, noen få eksempler på nedtrappingsregimer og et relativt godt stikkordregister. Ellers er utstyret til boken nokså begrenset, men den kan likevel være nyttig å gi nettopp til den pasienten som skal begynne sin nedtrapping av en medisinering som er blitt et problem.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑