Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

15. oktober 2012

Lovende om å behandle fødselsdepresjon i primærhelsetjenesten (Annals of Family Medicine)

Hvert år vil 3000 til 9000 barselkvinner i Norge være plaget av nedstemthet og depresjon. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Å ta tak i fødselsdepresjoner i primærhelsetjenesten kan redusere symptomene på depresjon hos mødrene, og kan være et praktisk, effektivt og lite ressurskrevende tiltak, viser en ny studie fra USA.

Postnatal depresjon, eller fødselsdepresjon forekommer hos 7 til 15 prosent av alle som har født. Det å lide av en depresjon i de første ukene etter fødsel kan ha stor innvirkning på morens helse, på forholdet mellom mor og barn, og på barnets nevrologiske utvikling.

En ny amerikansk studie har vurdert ulike måter å forbedre oppdagelsen av og behandlingen av fødselsdepresjon på. 28 primærhelsetjenester var inkludert i undersøkelsen, hvorav halvparten ble randomisert til standard behandling, mens den andre halvparten innførte en ny praksis som omfattet screening, diagnostisering, vurdering og behandling av fødselsdepresjon. Ansatte ved helsesentrene som innførte den nye praksisen fikk opplæring og ble gitt verktøy og ressurser til hjelp i oppfølgingen av pasientene.

Det primære utfallsmålet var færre symptomer på fødselsdepresjon og ble målt ved hjelp av to selvrapporteringsskjemaer:

  1. Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS)
  2. Patient Health Questionnaire PHQ-9

Studien viste at:

  • Omlag en tredjedel av kvinnene ble vurdert å lide av fødselsdepresjon ved begynnelsen av undersøkelsen
  • Sammenlignet med kontrollgruppen hadde kvinnene som var omfattet av tiltaket:
    • større sannsynlighet for å få diagnosen postnatal depresjon
    • større sannsynlighet for å få behandling for depresjonen
    • færre symptomer på depresjon ved oppfølging etter seks måneder

Forfatterne konkluderer med at screening, diagnostisering og behandling av fødselsdepresjon i primærhelsetjenesten reduserte symptomene på fødselsdepresjon hos mødrene etter tolv måneder. Tiltaket kan være en praktisk tilnærming som er enkel å gjennomføre, med moderat ressursbruk.

Les hele artikkelen fra The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Din mørke e-personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Elias Aboujaoude: Virtually you.
The dangerous power of the e-personality

Av S Bjerkestrand

Hva får personer til å lyve om eget utseende på en sjekkeside på nett, utvikle kjærlighetsforhold til andre virtuelle personer selv om man er gift, eller spille seg til fant på et nettkasino? Internett i seg selv, ifølge den amerikanske psykiateren Elias Aboujaoude. På over 300 sider argumenterer han utrettelig for at Internett ikke bare bringer frem det verste i folk, men kan bidra til at vi utvikler personlighetsforstyrrelser.

De 12 ordrike kapitlene er i hovedsak delt inn etter kjente personlighetsforstyrrelser i det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). Basert på freudiansk personlighetsteori trekker han frem eksempler på at vi i stor grad styres av drifter når vi er på nett. Vi opptrer narsissistisk eller grandiost, går i barndommen, mangler impulskontroll og blir avhengige av spill og sex. Han dokumenterer med pasienthistorier fra egen praksis og eksempler han kjenner fra mediene, og kun i liten grad med relevante forskningsresultater. Alle eksemplene er amerikanske. Selv om Internett er globalt, gjør dette dessverre relevansen for norske lesere mindre.

Ved å benytte oss av ulike tjenester på Internett, som sjekkesider og nettkasinoer, utvikler vi et virtuelt jeg – en e-personlighet som ikke samsvarer med personligheten vi har i det virkelige liv. På Internett, i e-post, chat og SMS uttrykker vi oss annerledes og handler uten de samme moralske imperativene som regulerer oss for øvrig. Etter hvert blir grensene mellom de forskjellige personlighetene uklare, og resultatet kan bli at vi utvikler personlighetsforstyrrelser, mener Aboujaoude. Han er overbevist om det skjer et fundamentalt psykologisk skift i oss når vi logger oss på nett.

Fra et medievitenskapelig ståsted vil boken fort kategoriseres som teknologideterminisme – udokumentert frykt og forventninger som oppstår i møte med ny teknologi. Jeg jobber daglig med å utvikle nettbaserte tjenester for leger og forholder meg til alle de positive sidene ved den teknologiske utviklingen. Perspektivet er så negativt at det til slutt blir vanskelig å ta forfatteren på alvor.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑