Det europeiske legemiddelkontoret endrer ikke råd om bruk av enkelte slankemidler. Ill.foto: apomares, iStockphoto
Nytten ved bruk av slankemidler som inneholder orlistat (Alli og Xenical) er fortsatt større enn risikoen for pasienter med BMI på 28 eller mer. Det er derfor ikke nødvendig å endre råd om bruk av orlistat. Dette konkluderer det europeiske legemiddelkontoret (EMA) med etter en ny gjennomgang av leverbivirkninger.
EMA startet gjennomgangen høsten 2011 på bakgrunn av fire meldinger om alvorlige leverbivirkninger. Dokumentasjonen tyder ikke på økt risiko for leverbivirkninger ved orlistatbehandling. Det er fra tidligere kjent orlistatbehandling kan gi leverbivirkninger i svært sjeldne tilfeller, og dette er beskrevet i produktinformasjonen. De fleste meldingene om leverbivirkninger er lite alvorlige, mens alvorlige leverbivirkninger er svært sjeldne.
Råd til helsepersonell
Det er ikke nødvendig å endre behandlingen eller informasjonen som gis til pasienter som bruker Xenical eller Alli.
Råd til pasienter
Les pakningsvedlegget og følg bruksanvisningen for Xenical eller Alli.
Kontakt lege eller apotek dersom noen av bivirkningene blir plagsomme eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget.
Meld bivirkninger
Helsepersonell kan melde bivirkninger av orlistat på meldeskjema til RELIS i helseregionen. Pasienter kan melde fra om bivirkninger til myndighetene via elektronisk meldeordning for pasienter.
Politikere, helsemyndigheter og brukerorganisasjoner legger sterk vekt på å få ned antall tvangsinnleggelser og redusere bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Det anvendes for mye tvang i psykisk helsevern, og store geografiske forskjeller i tvangsbruk viser at dagens lovgivning gir rom for ulik praksis, sier Kari Paulsrud. Hun har ledet et regjeringsnedsatt utvalg som vil ha innstramminger.
Tittelen på utredningen, Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern, signaliserer utvalgets ståsted. Men allerede før den var offentliggjort, ble utredningen sterkt kritisert. «Fortsatt tvang. Offentlig utvalg går inn for å opprettholde psykiaternes rett til å behandle pasienter med tvang», skrev Morgenbladet, og henviste til at Paulsrud-utvalget mot én stemme går inn for å bevare lovens vilkår for anvendelse av tvang. «Ikke overraskende, men dypt beklagelig», kommenterer høyesterettsdommer Ketil Lund til avisen. Han mener utbredelsen av tvang i psykisk helsevern er uttrykk for et autoritært og krenkende syn på mennesker.
Balansekunst
Advokat Paulsrud er ikke overrasket over reaksjonen. Hun er forberedt på kritikk fra ulike hold. – Men jeg mener utvalget har et gjennomgående grep som gir høyere terskel for bruk av tvang. Vi har prøvd å balansere ulike hensyn, men det er en krevende øvelse, sier hun, og viser meg forsiden på NOU-en: et bilde av Besseggen med sine stup på begge sider av den smale stien. – Dette arbeidet er vanskeligere enn å gå over Besseggen, var det et av utvalgsmedlemmene som sa. En god illustrasjon på utfordringene i arbeidet vårt, sier utvalgslederen. Så har da heller ikke utvalgsmedlemmene klart å samle seg om en felles utredning. Hege Orefellen, medlem av menneskerettighetsutvalget i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, dissenterte fra innstillingen i sin helhet, og skriver en grundig begrunnelse for det i et vedlegg. Orefellen var ikke tilgjengelig for kommentar før Tidsskriftets deadline.
Beslutningskompetanse
Mest mulig frivillighet og minst mulig tvang. Det er et felles verdigrunnlag i flertallets innstilling, påpeker Paulsrud. Frivillighet skal prøves først, og en skal legge vekt på faren for at belastningen ved å bli utsatt for tvang blir for stor. – Skal dette bli ivaretatt, trengs det betryggende rammer. Omfanget av tvang og forskjellene i praksis omkring i landet forteller oss at lovgivningen i alt for stor grad kan praktiseres på ulike måter. Viktige mål med utvalgsarbeidet har vært å kvalitetssikre og øke rettssikkerheten ved anvendelse av tvang, og å styrke bruker- og rettighetsperspektivet. Endringene skal også bringe norsk lovgivning bedre i samsvar med menneskerettighetene.
