Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

6. februar 2012

Noe å lære av: En forvirret nybakt mor (Tidsskrift for Den norske legeforening)

- Ved alvorlige psykiske symptomer i perioden etter fødsel bør man alltid vurdere om det kan foreligge en alvorlig affektiv lidelse. Ill.foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

En 30 år gammel kvinne ble etter fødsel i økende grad forvirret, desorientert og agitert. Ektemannen kontaktet legevakten, og det endte med at hun ble tvangsinnlagt i akuttpsykiatrisk avdeling. På tross av antipsykotisk medikasjon i adekvate doser ble hennes tilstand forverret dag for dag.

Pasienten er en ung kvinne, som fikk psykiske plager to uker etter at hun hadde født sitt første barn. Hun opplevde fødselen som dramatisk. Det var planlagt vaginal forløsning, men på grunn av langsom fremgang ble det utført keisersnitt. Hun hadde på forhånd vært redd for at dette skulle skje, da hun tidligere hadde hatt ubehagelige opplevelser under narkose. Fødselen gikk imidlertid bra, barnet var friskt og pasienten ble utskrevet til hjemmet etter noen dager.

Vanskelighetene startet etter at hun kom hjem. Hun sov dårlig, kun 2 – 3 timer per natt den siste uken før innleggelsen. Våketiden om natten ble brukt til å rydde. Hun oppførte seg påfallende og ble i økende grad opptatt av ulike ideer som hun kunne tjene penger på. Hun mistet interessen for barnet, begynte å snakke i gåter og klassifiserte ting ut fra farger. Hun brukte gule post-it-lapper på ting som for henne var gule. Babyen klassifiserte hun som blå, mens rød var en annen viktig farge. Hun ble redd rødfargen, og sa at den forfulgte henne.

Mannen opplevde situasjonen som uholdbar og kontaktet lege 14 dager etter fødselen. Legen vurderte at pasienten var psykotisk og at innleggelse var nødvendig. Det lyktes ikke å motivere henne for frivillig innleggelse, og hun ble tvangsinnlagt. Grunnlaget for dette var at pasienten hadde en alvorlig sinnslidelse, og at hun uten innleggelse ville få sin utsikt til helbredelse eller bedring vesentlig redusert. Ved innleggelsen snakket hun usammenhengende og assosierte livlig. Hun var agitert og oppstemt, og hadde ingen sykdomsfølelse. Hun trodde innleggelsen skyldtes et spesielt tall. Det var normale funn ved somatisk undersøkelse og orienterende blodprøver. Det var ingen holdepunkter for at pasienten hadde misbrukt alkohol eller narkotika.

Tilstanden ble initialt vurdert som en akutt psykose med utpreget forvirring. De vanlige behandlingsprinsipper med antipsykotiske medikamenter og miljøterapeutiske tiltak med tett oppfølging og skjerming ble iverksatt.

På avdelingen ble hennes tilstand dramatisk forverret i løpet av få døgn. Hun var motorisk urolig, gikk rundt og plukket på ting, slo av og på brytere, og forsøkte en rekke ganger å gå inn på andre pasienters rom. Hun var desorientert og forvirret og overbevist om at hun arbeidet på avdelingen og at personalet var hennes ansatte. På grunn av sin atferd ble hun skjermet på eget avsnitt med tett oppfølging.

Pasienten ble gitt antipsykotisk medikasjon dagen etter innleggelsen og fikk antipsykotiske medikamenter i høye doser over flere dager: olanzapin peroralt opptil 30 mg daglig, og zuklopentixol som injeksjon intramuskulært 100 mg gitt ved to anledninger. Hun responderte ikke på denne behandlingen.

Les mer: En forvirret nybakt mor

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Det vi har vanskelig for å tro: I møte med unge overgripere (Sykepleien.no)

Eli Knutsen Ingnes & Helle Kleive: I møte med unge overgripere

Av Inger Frogg Jørgensen

Også barn og unge kan begå seksuelle overgrep.

Det er prisverdig å rette oppmerksomheten mot seksuelle overgrep begått av barn og unge. At det skjer er gammel viten, men vanskelig å tro eller mistenke. At mange unge som har begått overgrep, har erfaringer fra oppveksten som gjør at de ser liten grunn til å stole på voksne, gjør problemstillingen enda vanskeligere.

Gjennom denne boken får vi følge den fiktive skadeskutte stakkaren Knut. Moren er alene om omsorgsansvaret, ulike samboere av suspekt karakter kommer og går, og tre år gammel blir Knut utsatt for overgrep av en noe eldre gutt i barnehagen. Elleve år gammel får han søsteren på seks til å beføle seg. Begge tier om overgrepet. Et par år seinere forsøker han å dra av seg buksene i et skogholt mens han holder søsterens klassevenninne nede, men blir oppdaget og stanset av en lærer. Omgivelsene varsles, og Knut og familien får oppfølging av BUF og poliklinisk behandling. Barnevernet koples inn, og ettervern iverksettes. Det ender i dette konstruerte tilfellet godt.

Allerede på 1980-tallet ble oppmerksomheten rettet mot seksuelle overgrep mot barn i Norge. Men det skulle gå mange år før det ble alminnelig anerkjent (sic) at det ikke bare var voksne, men også barn og unge som forgrep seg.

Denne boken gir kunnskap om hva utredning av unge overgripere omfatter. Prognoser og framtidsutsikter vites det noe mindre om for både offer og overgriper, men alvorlighetsgraden og eventuell bruk av trusler/vold spiller inn.

Her finnes også informasjon om hva et seksuelt overgrep er og hvilke instanser som skal involveres.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑