Internasjonale tall for forekomsten av bipolar lidelse har variert mye i tidligere studier. Spriket i tallene reiser spørsmålet om grunnen er ulikheter i metodikk eller reelle forskjeller. Dersom det dreier seg om reelle forskjeller, er det grunn til å tro at sosiokulturelle faktorer spiller en større rolle i utviklingen av sykdommen enn biologiske faktorer.
En stor undersøkelse gjennomført på alle kontinenter, og i så ulike land som Japan, USA, New Zealand, Romania og Brasil, samlet data fra 50 000 deltakere med samme metodikk. Forskerne fant en generell/samlet livsstidsprevalens på 0.6 prosent for bipolar lidelse type I, 0.4 prosent for bipolar lidelse type II, 1.4 prosent for subterskel bipolar lidelse, og 2.4 prosent for bipolart syndrom.
Tallene fra USA stakk seg særlig ut: Høyeste forekomst av bipolar lidelse ble registrert i USA, sammenlignet både med andre land med høy inntekt og med land med lav inntekt.
75 prosent av deltakerne i studien hadde også komorbide lidelser, i særdeleshet angstlidelser. I tillegg viste studien at på tross av at hver fjerde person med bipolar lidelse type 1 rapporterte minst ett selvmordsforsøk, var tilgangen på hensiktsmessig behandling mangelfull i størstedelen av tilfellene.
Resultatene fra studien bekrefter at bipolar lidelse forekommer i mange og varierte land og kulturer. Forskerne konkluderte også at lidelsen er alvorlig, svært komorbid, lite anerkjent og underbehandlet.
Medscape har inkludert studien på sin liste over de viktigste studiene innenfor psykisk helse i 2011.
Les sammendrag av studien her (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
