Flere hevder at det ikke er mulig å forutsi selvmord og at selvmordsrisikovurderinger kan være skadelige. Vi er uenige i disse påstandene.
Øivind Ekeberg, Erlend Hem
I 2008 kom Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Det var en milepæl i det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge. Retningslinjene er imidlertid blitt kritisert bl.a. fordi noen mener at selvmordsrisikovurderinger ikke er nyttige og at de kan være til skade. Det påstås også at det ikke er mulig å forutsi et selvmord, selv ikke blant mennesker med høy risiko, og at dette er vist i flere studier. Slike påstander kan skape usikkerhet om hva klinikere bør gjøre.
Helsedirektoratet hevdet nylig at «selvmord ikke kan predikeres på individnivå». Et slikt synspunkt er for kategorisk og unyansert. Hovedproblemet er at det ikke skilles mellom vurdering av selvmordsfare på kort og lang sikt. Det er naturligvis riktig at man ikke kan forutse hvem som kommer til å ta livet sitt langt frem i tid. Men det er mulig dersom tidshorisonten er opptil noen dager, selv om også det kan være vanskelig. I en fersk metaanalyse av 37 studier var gjennomsnittlig oppfølgingsperiode mer enn fem år. Det sier seg selv at man ikke kan forvente særlig presisjon over så lang tid, bl.a. fordi man ikke vet hvordan pasientens tilstand forandrer seg spontant, hvordan behandling har virket, og hvilke livshendelser som kan finne sted etter at man gjorde vurderingen av selvmordsfare.
Les hele kronikken her: Kan vi forutsi selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)