– I tillegg til å spørre pasienten om røyking, alkoholvaner og bruk av narkotiske stoffer, bør helsepersonell også spørre om dopingbruk, sier Christine Wisløff. Hun leder et nasjonalt prosjekt som skal samle kunnskap om behandling etter dopingskader og spre den til helsepersonell.
Av: Tone Øiern, Nasjonal kompetansetjeneste TSB og Bjørnar Bergengen, Kompetansesenter Rus Oslo
I 2012 ble doping og dopingskader inkludert i regjeringens rusmiddelpolitikk. Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) ble gitt ansvaret for å sørge for behandling av avhengighet og andre skader etter bruk av dopingmidler.
Omtrent samtidig tok Helse- og omsorgsdepartementet initiativ til å sette i gang et prosjekt innenfor TSB, for å samle kunnskap om behandling etter skadelig bruk av anabole androgene steroider og spre kunnskapen til helsetjenestene. Christine Wisløff og hennes medarbeidere i det nasjonale prosjektet er nå i gang, med base i Nasjonal kompetansetjeneste TSB.
Økende bevissthet
To til tre prosent av de som møter til sesjon opplyser at de bruker eller har brukt anabole androgene steroider. Personer som ønsker å bedre utseende, prestasjoner eller velbefinnende gjennom bruk av dopingmidler, ender ofte med helseskader.
– Trenden i brukerundersøkelser som prosjektet har gjort på forhånd, viser at helsetjenester har liten troverdighet blant personer som bruker dopingmidler. Dette, pluss usikkerhet om hvor man skal henvende seg for å få hjelp, medfører nok at en del av disse pasientene går under radaren, sier Wisløff, som likevel synes å spore økt fokus i helsevesenet på behov for helsehjelp i denne gruppen.
– Det er nemlig ikke uvanlig at brukere oppsøker helsetjenestene for bivirkninger etter bruk prestasjonsfremmende midler. Da bør ansatte følge opp med spørsmål om eventuell dopingbruk. I tillegg til å spørre om røyking og andre rusvaner, burde dette være del av en vanlig pasient-helsearbeider-dialog!
Les mer: – Spør om doping! (rus.no).