Hvorfor går ikke selvmordstallene ned? Er vår tilnærming til forebygging riktig? Dette er noen av spørsmålene forfatteren forsøker å svare på.
Anmeldt av Erlend Strand Gardsjord
Hvorfor går ikke selvmordstallene ned? Er vår tilnærming til forebygging riktig? Dette er noen av spørsmålene forfatteren forsøker å svare på.
Boken kan leses som et kampskrift i debatten om hva som er god selvmordsforebygging. Den er delt i tre deler: I del 1 kritiseres det som omtales som mainstream suicidologi, i del 2 gjennomgås funn fra kvalitativ forskning, mens del 3 er viet diskusjon om hva som er god selvmordsforebygging.
Forfatteren mener at vi har et for stort fokus på kartlegging av risikofaktorer i selvmordsforebyggingen og at innsikter fra kvalitative studier er blitt oversett. Særlig angriper hun forskning som viser at de fleste som tar sitt eget liv, har en psykisk lidelse. Forfatteren mener slik forskning forsvarer en biomedisinsk forståelse av selvmord som en direkte konsekvens av psykisk lidelse. Her mistenker jeg at forfatteren tilskriver en del forskere holdninger de ikke nødvendigvis har.
Forfatterens hovedbudskap er at selvmord må forstås i lys av individets kontekst og livshistorie, og dette illustreres med eksempler fra kvalitativ forskning. Det er lett å være enig i denne påstanden, og en bredere forståelse av den enkeltes historie kan nok bli glemt i et psykisk helsevern med stadig økende fokus på diagnostikk og standardisering.
Les hele anmeldelsen: Bør vi tenke nytt om selvmordsforebygging? | Tidsskrift for Den norske legeforening
Heidi Hjelmeland Selvmordsforebygging For å kunne forebygge selvmord må vi forstå hva suicidalitet handler om. 432 s. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2022. Pris NOK 599 ISBN 978-82-02-60665-7