Debatten rundt nye DSM-5 har vært voldsom. I kulissene står sterke personligheter.
Av Svenn Torgersen
Det der, sier han, det er jo bare nervøsitet det, sier han. Å gud, hvilken komedie av en mann en sådan lege er! Godt. Men dette er jo bare nervøsitet det, sier han. For legens hjerne er det en ting av de og de dimensjoner, så mange tommer i høyden og så mange tommer i bredden, noe man kan legge i neven, god, tykk nervøsitet!
Knut Hamsun, Mysterier (1892), s. 257 modernisert rettskrivning. København: Philipsen.
Hvorfor ble den femte utgaven av Diagnostical and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) slik den ble? For å si noe om dette er det nødvendig å se på den historiske og kulturelle bakgrunn for DSM, prosessen bak utviklingen av DSM-5, hvordan DSM-5 ble, kontroversene, menneskene som influerte prosessen, og kanskje prøve å nærme seg noe av det innebygde problemet i alle utgaver av DSM, så vel som i den mentale seksjonen av ICD (International Classification of Diseases), nemlig forskjellen på ren klassifikasjon og diagnoser.
De moderne klassifikasjonssystemene i medisinen startet i slutten av det nittende århundre med Bertillon Classification of Causes of Death. Som navnet tilsier, var det i realiteten et system for registrering av dødsårsaker. Dette var egentlig et fransk system, men ble etter hvert tatt i bruk internasjonalt. Først i utgave 5 ble mentale forstyrrelser inkludert i en mer rudimentær form. Et mer omfattende system som også inkluderte skader og sykdom, ikke bare død, kom i utgave 6 i 1948, og navnet ble endret til International Classification of Diseases (ICD). Deretter fortsatte det med utgivelser i regi av WHO i årene som fulgte. ICD-10 (The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders) ble publisert i 1993, og i 2015 forventes de første kapitlene av ICD-11, mentale forstyrrelser, å komme.
Les hele artikkelen her: Kan Mysterier rommes i et moderne diagnosesystem? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).
Les Mysterier her: Mysterier i Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)