Mange pasienter vet ikke hvordan svar i spørreskjemaer kan bli tolket, skriver debattanten. Ill. foto: Mostphotos.
Pasientrapporterte spørreskjemaer (PROMs) er et viktig verktøy for både brukermedvirkning og kunnskapsutvikling i helsetjenesten. Samtidig kan valg og tolkning av slike verktøy få stor betydning for hvordan sykdom forstås. For pasientgrupper som ME kan dette få konsekvenser langt utover den enkelte pasient.
Lena Kjempengren-Vold
Myalgisk encefalomyelitt (ME) er en sykdom som fortsatt er vanskelig å forstå, både for helsepersonell og for dem som rammes. For mange pasienter er sykdommen også kontraintuitiv å erfare: Tiltak som tidligere bidro til å holde seg frisk, kan nå føre til forverring. Pasienter som kommer til utredning, har ofte begrenset kunnskap om sykdommens særpreg, særlig post-exertional malaise (PEM) – den karakteristiske forverringen etter fysisk, kognitiv eller sosial belastning.
Symptomforverringen erfares, men årsaksmekanismene er ofte uforståtte. Den altomfattende energimangelen omtales gjerne som «utmattelse», selv om begrepet bare delvis fanger opp pasientenes erfaringer. Enda færre er klar over hvordan svar i spørreskjemaer kan bli tolket innenfor bestemte forståelsesrammer.
I klinisk praksis, forskning, kvalitetsregistre og biobanker brukes i dag et bredt spekter av pasientrapporterte spørreskjemaer (PROMs). Mange av disse er utviklet for å avdekke psykososiale belastninger, affektive symptomer og mestringsstrategier.
Spørsmål om redusert aktivitet, sosial tilbaketrekning, bekymring for symptomforverring eller behov for hvile kan i slike verktøy tolkes som uttrykk for angst, depresjon eller uhensiktsmessig unngåelse. For pasienter med ME kan de samme svarene imidlertid representere rasjonelle og nødvendige tilpasninger til en sykdom der belastning utløser betydelig og ofte forsinket symptomforverring.
Det er mulig at turer i skog og mark kan gi en moderat reduksjon i betennelsesmarkører. Ill. foto: Mostphotos.
Positiv psykologi-aktiviteter som takknemlighetsøvelser, naturopplevelser eller å trene på optimisme kan føre til en liten reduksjon i betennelsesmarkører hos voksne. Effekten er tydeligst hos personer med eksisterende helseproblemer. Det viser en systematisk gjennomgang av 25 studier.
Kronisk betennelse er et fellestrekk ved mange sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer. Langvarig stress kan påvirke de biologiske prosessene som driver denne betennelsen. Positiv psykologi-intervensjoner (PPI) er strukturerte, forskningsbaserte aktiviteter som har som mål å fremme livskvalitet, styrke positive følelser og utvikle styrker og motstandskraft. PPI-er som takknemlighetsøvelser, optimismetrening, lytte til musikk og naturopplevelser, har tidligere vist effekt på psykisk helse og livskvalitet.
I en systematisk oversikt har FHI-forskere undersøkt om PPI-er også kan påvirke fysiologiske mål på stress og betennelse.
– Våre analyser viser at slike tiltak gir en moderat reduksjon i betennelsesmarkører, med en effektstørrelse på Cohens d = 0,46 for inflammatoriske biomarkører og d = 0,72 for c-reaktivt protein (CRP). Dette kan ha klinisk betydning for risikogrupper, sier førsteforfatter Maja Eilertsen ved Folkehelseinstituttet.
En effektstørrelse på Cohens d = 0,46 betyr at det er en liten til moderat forskjell mellom gruppene som fikk tiltaket og kontrollgruppene. I praksis vil det si at de som deltok i positiv psykologi-intervensjonene fikk lavere nivåer av betennelsesmarkører enn de som ikke gjorde det, og forskjellen er stor nok til å kunne ha betydning, men ikke veldig stor. Effektstørrelser rundt 0,2 regnes som små, rundt 0,5 som moderate og 0,8 eller mer som store. Til sammenligning har medisiner mot depresjon (antidepressiva) typisk effektstørrelser rundt d = 0,3–0,4.
Å redusere betennelse kan forebygge sykdom og dødelighet
– Funnene viser at kropp og sinn henger tett sammen. Psykologiske og sosiale opplevelser kan påvirke biologiske prosesser, og tiltak som fremmer velvære kan bidra til bedre helse. Ved å redusere stress og betennelse kan slike tiltak også forebygge sykdom og dødelighet, sier Eilertsen.
Hun understreker at resultatene må tolkes med forsiktighet på grunn av stor variasjon mellom studiene, usikker langtidseffekt og risiko for metodiske svakheter. Effekten var tydeligst for betennelsesmarkører, mens funnene for kortisol var mer usikre, og det er uklart i hvilken grad resultatene kan generaliseres til ulike grupper og tiltak.
Positiv psykologi-intervensjoner (PPI)
Positiv psykologi-intervensjoner (PPI) er strukturerte, forskningsbaserte aktiviteter som har som mål å fremme livskvalitet, styrke positive følelser og utvikle styrker og motstandskraft.
At PPI-er er strukturerte tiltak betyr at aktivitetene er planlagt og gjennomført etter en bestemt metode eller oppskrift, ikke tilfeldig eller uformelt. Dette skiller PPI-er fra spontane positive handlinger – de er designet for å gi målbare effekter på livskvalitet og helse.
Takknemlighetstrening kan for eksempel innebære strukturerte skriveoppgaver: skriv til noen du aldri har fått takket ordentlig, og beskriv hvorfor du er takknemlig for det de har gjort for deg.
Det å trene på optimisme kan innebære å vinkle utfordringer positivt: øve på å tolke og beskrive vanskelige eller utfordrende hendelser i livet på en mer optimistisk og konstruktiv måte. For eksempel finne mulige positive utfall eller læringspunkter i situasjoner som i utgangspunktet oppleves som negative.
NASKO (Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) har stått for utformingen av sidene og valg av informasjonskilder. Målgruppen er først og fremst helsesykepleiere, men de kan også være nyttige for foreldre og lærere.
Av spesielt nyttige artikler kan nevnes Faste konsultasjoner. Der er det en oversikt over hvilke konsultasjoner skoleelever skal gjennom på de forskjellige klassetrinnene. I helsesamtalen, som skal gjennomføres av helsesykepleier, inngår blant annet trivsel, søvnvaner, relasjoner, vold og omsorgssvikt.
Fra 1,2 promille kan fullstendig amnesi inntreffe, selv om man ikke er bevisstløs. Ill. foto: Mostphotos.
Alkohol kan gi totalt hukommelsestap for hendelser som skjedde mens man var ruset, selv om man ikke var bevisstløs. Nedenfor redegjør vi for sammenhengen mellom alkoholinntak og hukommelse og noen strafferettslige problemer som kan oppstå i såkalte sovevoldtektssaker.
Jørg Mørland, Liliana Bachs, Gudrun Høiseth
Under alkoholrus svekkes flere kognitive funksjoner. Hukommelsen er spesielt alkoholfølsom for hendelser under rus, og i eksperimentelle studier har man sett signifikant reduksjon allerede ved blodalkoholkonsentrasjoner på 0,4–0,6 ‰. Det foreligger også en dose–respons-sammenheng: Høyere blodalkoholkonsentrasjon gir mer uttalt hukommelsesreduksjon. Fra 1,2 ‰ og høyere kan det inntreffe fullstendig amnesi, såkalt blackout, mens bevisstheten ikke behøver å være særlig redusert.
En modell for å forstå alkoholvirkningen på hukommelse er vist i figur 1. Sanseinntrykk mottas som sensoriske minner som kodes og overføres raskt til korttidshukommelsen. Der vil de befinne seg i sekunder, kanskje opptil noen få minutter. Minnene i korttidshukommelsen kan ved prosesser ofte omtalt som arbeidshukommelse gjentas, bearbeides og settes i relasjon til det som fremkalles fra langtidshukommelsen.
Effekten av gjentagelse og selve fremkallingen vil i liten grad affiseres av tilstedeværende alkohol. Men prosesser som skal overføre og innkode det som finnes i korttidshukommelsen til mer langvarig lagring i langtidshukommelsen, kan hemmes eller stanses av alkohol. Det som da ikke overføres til langtidshukommelsen, vil ikke bli lagret noe annet sted og kan derfor ikke hentes frem igjen, altså ikke huskes i ettertid.
Heftet fokuserer på informasjon om hjelp som tilbys og hvilke valgmuligheter som finnes. Ill. foto: Mostphotos.
Arbeider du i tjenester med pasienter på individnivå, og vil ha tips til enda bedre brukermedvirkning på din arbeidsplass? Da har vi et gratis nedlastbart hefte om retten til å medvirke i egen behandling.
Eskil Skjeldal
Råd 6-11
Dette heftet, skrevet av vår seniorrådgiver, Arnhild Lauveng, handler om brukermedvirkning på individnivå. Heftet kan være med å lette arbeidet med råd 6-11 som omhandler bruker- og pårørendemedvirkning på individnivå, da heftet fokuserer på informasjon om hjelp som tilbys, på rettighetene til brukeren og på hvilke valgmuligheter som finnes, også til pårørendeinvolvering og pårørendesamarbeid.
Kan ikke velges bort
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, det er noe helse- og omsorgstjenester er pålagt å gjøre, og ikke noe som kan velges bort. De nye nasjonale rådene er tydelige på hvor avgjørende det er med brukerens medvirkning, i valg av tjeneste, og undersøkelses- og behandlingsformer.
Sidene skal bidra til å øke kunnskapen om kokainprodukter blant ungdom. Ill. foto: Colourbox.
Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) og er delvis finansiert av NASKO. Målgruppen for notatet er først og fremst helsesykepleiere og andre som jobber med ungdom.
Ungdom selv, foreldre, andre helsearbeidere og personer med ønske om å vite mer om kokainbruk blant unge i Norge, kan også ha utbytte av å lese hele eller deler av notatet.
Kokain er det mest utbredt sentralstimulerende rusmiddelet i Norge og andre europeiske land, og av ulovlige rusmidler er det bare cannabis som har en større utbredelse blant unge. Flertallet som prøver kokain, gjør dette som ungdom eller unge voksne, og bruk av kokain er mest utbredt i denne delen av befolkningen. Likevel er kunnskapen om kokainbruk i denne delen av befolkningen mangelfull.
Selv om kokain brukes for de antatte positive effektene den har, er bruken også forbundet med risiko for en rekke negative konsekvenser som det er viktig å vite om, både for brukere og for personer i hjelpeapparatet. Det finnes per i dag lite oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om slike konsekvenser på norsk.
Å formidle riktig kunnskap om hva kokain er, hvor mange som bruker rusmiddelet, samt mulige negative konsekvenser av bruken, kan bidra til at ungdom og unge voksne tar mer kunnskapsbaserte valg og bidra til å forebygge skadevirkningene av slik bruk.
FHI har laget en mini-metodevurdering om tiltak for å støtte familier med barn som har nevroutviklingsforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.
Foreldrerettede atferdstiltak kan muligens redusere atferd som utfordrer blant barn med autismespekterforstyrrelser (ASF), samt trolig gi noe reduksjon i hyperaktivitet hos barnet. Foreldrestress kan muligens reduseres noe, men det er usikkert om foreldrerettede atferdstiltak forbedrer foreldrenes opplevelse av mestring. Det viser en systematisk oversikt fra 2019.
Denne forskningsomtalen inngår i en mini-metodevurdering om innføring av et hjemmeveiledningsteam på tvers av sektor for helse og velferd og sektor for oppvekst, for å støtte familier med barn med nevroutviklingsforstyrrelser.Øvre Eiker kommune ønsket innsikt i effekten av hjemmeveiledning til foreldre med barn med nevroutviklingsforstyrrelser. Etter gode erfaringer rapportert fra andre kommuner, arrangerte de et fysisk møte med tre av dem. Erfaringsdeling og ny kunnskap fra møtet, sammen med mini-metodevurderingen, danner grunnlag for videre utvikling av egne tiltak.
Den systematiske oversikten med metaanalyse av Traver m.fl. fra 2019 undersøkte effekten av foreldrerettede atferdstiltak på atferd som utfordrer og hyperaktivitet hos barn med ASF, samt på foreldres opplevde mestring og stressnivå. Det er ikke oppgitt hvor tiltakene ble gjennomført, men enkelte studier beskriver at tiltakene innebar hjemmebesøk. Elleve artikler fra ni randomiserte kontrollerte studier ble inkludert og resultatene tyder på at foreldrerettede atferdstiltak, sammenliknet med ingen behandling eller aktiv kontroll:
muligens gir en moderat reduksjon i foreldrerapportert atferd som utfordrer blant barn med ASF.
trolig gir en liten reduksjon i foreldrerapportert hyperaktivitet hos barnet.
muligens gir en liten reduksjon i foreldrestress.
har usikker effekt på foreldres opplevelse av mestring i foreldrerollen.
Medisinsk kunstig intelligens har blitt svært god på oppgaver som forberedelse, analyse og dialog. Ill. foto: Mostphotos.
Utviklingen i medisinsk KI skjer nå fra kvartal til kvartal – og påvirker klinisk arbeid før den påvirker behandling.
Silvija Seres, Teknologi- og strategisk rådgiver
Klinisk arbeid spenner fra forberedelse og analyse til pasientdialog, før det munner ut i den faglige beslutningen og behandlingen. Mye av arbeidet skjer før selve beslutningen tas: journalsøk, gjennomgang av prøvesvar, analyse av tidligere vurderinger og forberedelse til samtalen med pasienten.
Det er nettopp disse leddene – forberedelse, analyse og dialog – flere nye KI-studier omtaler. De viser at medisinsk kunstig intelligens har blitt svært god på oppgaver som tidligere var tidkrevende og ujevnt utført i en presset klinisk hverdag. Tempoet og konsistensen i disse systemene endrer forutsetningene for klinisk arbeid, uten å flytte ansvaret for beslutning og behandling.
Legens ansvar endres ikke. Det er forankret i de samme profesjonelle idealene som har fulgt legeyrket siden Hippokrates
Et godt dokumentert eksempel er MedGemma, utviklet av Google. Det er en medisinsk KI-grunnmodell, trent på store mengder medisinsk tekst og bilder og deretter tilpasset kliniske oppgaver. I tester reduserer modellen feil i strukturert journalsøk med rundt 50 prosent, sammenlignet med generelle KI-grunnmodeller, som ChatGPT eller Copilot. I bildeklassifisering, blant annet røntgen, presterer modellen 15–18 prosent bedre enn generelle multimodale KI-modeller. Også medisinsk resonnering, der flere kliniske funn vurderes i sammenheng, er betydelig forbedret.
